IT-direktøren møtte klinikksjefene uken etter du ble ansatt. Du fikk ikke invitasjon.
Det Silje ikke vet ennå: IT-direktøren og de kliniske avdelingssjefene avholdt et uformelt møte uken etter hennes ansettelse. De ble enige om at alle AI-forespørsler som krever DIPS-integrasjon eller klinisk data skal gå via IT-direktørens prosjektkontor. Ingen fortalte Silje. Det er ikke sabotasje — det er normal sykehusorganisering. Men effekten er at hennes CAIO-mandat er papirtynnt. Alle faktiske beslutninger om AI-implementering i de tre sykehusene krever IT-direktørens kontor. Silje tror hun leder. Hun er i ferd med å oppdage at hun koordinerer.
DIPS Arena og DIPS Classic er de dominerende EPJ-systemene i norske helseforetak. API-tilgang og integrasjonsarbeid mot DIPS krever formell systemeierskapsavtale — og systemeierskapet ligger hos IT-direktøren, ikke hos CAIO. Silje kan designe AI-løsninger mot DIPS-data, men hun kan ikke deploye dem uten IT-direktørens signatur på integrasjonsavtalen. Hun vet ikke at hun mangler denne myndigheten ennå.
Normen for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren § 5.2 krever at behandlingsansvarlig (klinisk avdelingsleder) godkjenner all ny informasjonsbehandling med pasientdata. Overleger og avdelingssjefer kan stoppe AI-piloten ved å påkalle Normen og kreve ny personvernkonsekvensanalyse (DPIA) under GDPR Art. 35. Argumentet er praktisk talt uangripelig i helseorganisasjoner. Silje har ikke kartlagt hvem som har denne stoppemakten.
En DIPS-integrasjon for én avdeling koster typisk 2-4 MNOK i konsulentarbeid, testing og validering — uten AI-komponenten. Tre AI-piloter med 8 MNOK total betyr at ingen av dem er finansiert til å nå produksjon. Helsedirektoratets finansieringslogikk er å få noe synlig raskt — ikke å finansiere noe som faktisk virker. Silje er priset for å feile pent.
Er din situasjon beslektet med Silje Baarstads? Se alle foredlede personas eller utforsk hele biblioteket.